Da var jeg ferdig med alle skriftlige eksamner for i år! Og ja, jeg gliser i fra øre til øre. Følte det gikk ganske greit egentlig på nynorsken, var heldig og fikk oppgaver hvor jeg virkelig hadde peiling fra før!

Men, til det viktigste i dag; Jeg er ferdig med opptaksprøven! Jeg kom en time for sent, og følte meg utrolig kul når jeg kom inn i et rom hvor åtte fremmede jenter sto og pratet sammen. Jeg følte meg litt liten kan man si! Vi begynte å prate litt etterhvert når vi ble færre, så jeg lærte meg i alle fall navnet på noen av dem. Jeg var (selvfølgelig) siste mann inn, ettersom jeg var sent ute.

Så, jeg gikk inn med skjelvende klær og en spinkel stemme, og klarte ikke å si hei engang.
"Hei! Deg husker jeg jo fra hospiteringa!"
"Det gjør jeg óg!"
Sier de to som sitter der, og smiler plutselig mye blidere. Det er litt kult at de husket meg begge to, for jeg tror de hadde minst 30 ungdommer på hospitering i november. Så, da klarte vi i alle fall å puste sånn nogenlunde.
Hun setter i CD'en, og jeg er i gang. Skal starte med å balansere på et bein og strekke det andre både sidelengs rundt, bak og frem. Det funket jo.... På en måte ikke når jeg skalv som et aspeløv. Men, jeg kom meg nå igjennom dansen, og lever fremdeles.

Når jeg var ferdig ble det bare "huffhuffhuff!" som gikk gjennom hodet mitt. Jeg følte så absolutt ikke at det gikk bra! Begge to smilte fornøyd og klappet. Nå kunne jeg puste, intervju neste. Da ble det stilt spørsmål om hvor lenge jeg har danset, hva jeg har danset, hvorfor jeg søker meg dit, og om jeg har noen skader, osv. Begge to smilte og sa det hadde gått kjempebra, da ble jeg egentlig litt paff.

"Vi ses til høsten!"
Sa de før jeg gikk tilbake til aulaen. Sååå, med andre ord tror jeg det gikk ganske bra.

- 9na

"Before it breaks"

Brandi Carlile - Before it Breaks

Om du lurte, så er dette sangen jeg kommer til å danse til på opptaksprøven i morgen. Er jeg nervøs? Ja. Jeg gruer meg egentlig veldig ,for jeg har virkelig ikke troen på at det vil gå min vei. Hodet mitt sier bare huff nei. Jeg kommer omtrent en time for sent til opptaksprøven fordi jeg har eksamen og dermed ikke kommer meg derfra før mamma kan kjøre, altså klokka 15.00. Egentlig skal jeg møte der 15.00...

I tillegg, er jeg så heldig at jeg har nynorsk eksamen i morgen, hvor vi skal skrive saktekst. Det vil si leserinnlegg, artikkel, essay eller kåseri, sånn hovedsaklig. (Lurer på om du har brev innen denne kategorien også). Jeg gleder meg ikke nei.

Dagen i dag har heldigvis på den andre siden gått helt greit. Når vi fikk utdelt oppgaven hadde jeg lyst til å begynne å grine. Rundt meg hørte jeg folk sette i gang å skrive for harde livet. Tikk tikk tikk. Jippi! Heldigvis har vi i år fått lov til å ha musikk på øret, så lenge det kommer fra PC eller mp3 spiller, og så lenge ingen andre hører den, og så lenge den ikke står på så høyt at du ikke får med deg beskjeder som blir gitt. Så, etter tre kvarte uten å skrive en eneste bokstav sa det klikk, og jeg endte med å skrive 4 1/2 side.

Men, nå skal jeg jobbe videre med opptaksprøven til i morgen, og se over litt småting til nynorsken. Ønsk meg lykke til er du grei!

Ikke at dette innlegget er særlig interessant for noen, men det er jo lov å håpe at noen av vennene mine i alle fall er interessert i hvordan jeg følte det gikk i dag.

-9na

Eksamensdag nummer 1

God mor'n!

Vinden kastes i vei utenfor slik at det høres ut som torden, men akkurat nå regner det ikke lenger. 7.45 omtrent drar jeg på skolen til eksamensfrokost, tenkte det kunne være greit å roe litt ned før jeg skal i ilden. Huff. Jeg gruer meg litt kjenner jeg, sånne bittesmå sommerfugler leker rundt i magen min akkurat nå. 

I natt har jeg, heldigvis, sovet veldig godt, så nå er jeg både frisk og opplagt! Håret mitt er krølla mer enn det pleier, og jeg gruer meg til å prøve å gre det senere. Akkurat nå har jeg nemlig korketrekkere over det hele!

Men, vi snakkes, nå ble det endelig ledig på badet!

-9na

Vinden blåser kraftig i trerne utenfor, det høres ut som torden. Og vet du hva? Her inne sitter jeg og forbereder meg til eksamen. I morgen skal jeg nemlig ha skriftlig eksamen i hovedmål (bokmål), og der skal jeg skrive en skjønnlitterær tekst. Temaet for årets eksamen er ord, og heftet vi har fått er delt inn i fem kapitler:
- Mer enn ord
- Ord som gror
- Ordenes makt
- Fritt ord
- De vanskelige ordene

Må innrømme at ikke alt er like interessant å lese, dessverre. Du kan si det sånn at jeg har lest nok dikt for et par uker fremover... Du har jo også noe som er litt morsomt, der i blandt en liten liste over engelske ord som er foreslått "fornorsket":

Hacker - Datasnok
Peptalk - Kveikpreik
DJ - Platerytter
Keyboard - Tangentfjøl
Push-up BH - Heve-BH
Sorround sound - Kringlyd (Jeg er alltid vant til at det heter sorround lyd på norsk jeg)
Tights - Trangbukse
Podcast - Klikksending
Bulldoser - Stålstut
Eyeliner - Øyeblyant
(Kilden som er oppgitt i heftet er " http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece ", men der fant jeg ingenting. Dette er bare noen av ordene.)

Nå, hva syns du om forslagene? Nå skal jeg sette meg å spille på tangentfjøla mi, og sørge for sette stereoen på kringlyd, skal finde en eller annen klikksending jeg kan sette på mens jeg danser i de nye trangbuksene mine. Og etter det skal jeg gi meg selv en liten kveikpreik før morgendagen.
I fare for å virke useriøs; OMG!
Vel, kveikpreik er et ord jeg kunne begynt å bruke, bare for gøy, men jeg foretrekker peptalk.

Må innrømme at kameraet ikke har vært veldig mye i bruk de siste dagene, så derfor får du ingen bilder nå.

Opptaksprøve + eksamen = Yey!

Hei sveis!
Siden sist har jeg skrevet enda mer som forberedelse til norsk eksamen, og vinket farvel til det sosiale livet mitt. Temaet på eksamenen er ord, og i den forbindelse har jeg fått litt stoff å sette meg inn i. I tillegg har vi å se over regler i nynorsk, og kjekke at jeg har ordliste å ha med meg.

For å være morsom er opptaksprøven min til videregående lagt til onsdag, samme dag som jeg har nynorsk. De siste ukene har jeg vært slått ut av pollen, og etter at jeg våknet har det vært mye skolestress. Med andre ord; jeg mangler en solodans.... Jippi! Jeg har tenkt mye på den, prøvd å jobbe med den, men inspirasjonen er her bare ikke. Jeg føler at uansett hva jeg gjør av bevegelser så blir det helt feil. Jeg har tre dager til den skal være ferdig og sitte inne i hodet mitt. HJELP! Huffameg. Så, nå ser jeg gjennom UKM dansen min fra tidligere i år (se arkivet for februar), kanskje jeg klarer å lære meg den igjen? Hva tror du?

- 9na, hun som for øyeblikket stresser mer enn mødre gjør på lille julaften.

Ingen andres

Bølgene slo svakt mot sanden, en kveld sent i august. Månen lyste opp den lille stranden, hvor hun sto med de barbente føttene ute i vannet. Gradestokken viste 18 grader, noe som ikke var uvanlig på denne tiden av året. Vinden ulte svakt der den sveipet gjennom trærne i lange drag, og løsnet de første bladene for høsten.

I dag var det nøyaktig ett år siden sist hun var her.

De gikk hånd i hånd nedover den kronglete stien som ledet mot stranden. Dagens siste solstråler sveipet over himmelen, og kastet et rødt lys over sjøen. Hånden hans holdt godt om hennes, og den var varm og god. Hun snublet litt der hun gikk ved siden av ham, helt oppslukt av ham. Hun var helt sikker på at om hun falt ville han gripe henne. I kveld var hun helt trygg, og i hans armer.

I det de kom ned på stranden stoppet de, fremdeles hånd i hånd. Hun så opp i de øynene hun hadde møtt så mange ganger før. De mørke, dype øynene som hun kunne druknet i. Hun kunne forsvinne inn i dem og aldri komme tilbake om hun ville. De var helt alene. Hånden hans strøk over kinnet hennes, og la seg under haken hennes. Hun løftet hodet akkurat nok til å møte øynene hans på ny. Han kom enda nærmere. Den ene hånden strøk over armen hennes, i det den andre støttet opp midt på ryggen. Hun lente seg bakover i omfavnelsen hans i det leppene deres møttes som så mange ganger før. Hun lukket øynene og gjengjeldte kysset hans. De sto slik lenge. Når hun reiste seg opp igjen gikk de enda litt nærmere hverandre, før hånden hans smøg seg opp under t-skjorta. Han fiklet litt, men fikk opp BH-en til slutt. Hun smilte til ham. Hun visste nøyaktig hva han tenkte, trodde hun. Hun lente seg mot ham. Sakte la han henne ned i sanden. Hun lo.

Med et skjedde det flere ting på en gang. Det raslet i buskene like i nærheten, uten at hun enset det. Hun var oppslukt av ansiktet hans. Det forandret seg. Hun kunne ikke lenger se kjærestens følelser. Plutselig føltes det ut som om gutten som satt over henne var en vilt fremmed, en hun ikke visste hvem var. Dette skulle være første gang, men noe måtte være utrolig galt! Smilet forsvant fra leppene hennes, og hun prøvde å stavre seg opp. Hun var fastklemt under vekten hans. Når hun prøvde å komme seg løs dyttet han henne i brystet så hun falt ned igjen. En annen gutt tok tak rundt håndleddene hennes. Noe strammet til om dem. Det gjorde ufattelig vondt! Håndleddene ble holdt nede, mens noen andre tok tak i anklene hennes. Hun sparket, prøvde å kjempe seg fri. Hun prøvde å skrike, men han hadde lagt hånden om munnen på henne. Gutten som holdt håndleddene nede stappet et tørkle ned i munnen på henne. Han tok et annet tørkle og bandt rundt hodet hennes. Nå var hun kneblet. Nei! Hun skjønte hva som var i ferd med å skje. Hun skjønte så alt for godt. Hun vred seg alt hun kunne, prøvde å sparke, prøvde å slå. Snart holdt de så godt at hun ikke lenger kunne bevege seg. Hun merket trykket på livet lette i det kjæresten reiste seg. Hun prøvde igjen å komme seg løs, men hun satt fast. Guttene var fire, hun var i klart fåtall. Hun måtte bruke energi for å puste. Hun prøvde å skrike igjen, nyttesløst. Kjæresten bøyde seg ned ved siden av henne, og beveget seg ned mot livet. Han begynte sakte å kneppe opp knappene i livet. Hun visste hun ikke skulle tatt det skjørtet! Hun prøvde å rive seg løs på ny, men de var sterkere. Han slo henne over skinnet han så ømt hadde strøket tidligere. Tårene spratt fram i øyekroken. Han kunne se at det var ikke lenger bare vissheten om hva de kom til å gjøre som gjorde at hun kjempet. Hun kjempet fordi hun var redd. Livredd. Han brydde seg ikke. Han løsnet den siste knappen, og trakk det løse skjørtet nedover bena hennes. I det de tok skjørtet helt av slapp de ankelen akkurat lenge nok til at hun fikk sparket til. Hun kjente at foten traff! Hun hadde truffet en av de fremmede guttene i ansiktet. Han skrek til, og slapp den andre ankelen. Hun sparket og sparket for å komme løs. Men den ene gutten holdt så hardt om håndleddene at hun ikke klarte å rykke seg løs. Noen hadde på ny grepet om anklene hennes. Hun trykte bena sammen, i håp om at hun skulle være sterk nok. Kjærestens tunge kropp satt på ny oppå henne. T-skjorta ble revet over hodet på henne. Hun lukket øynene. Hun følte seg helt blottet nå der hun lå i sanden. Hun prøvde fremdeles å kjempe seg løs, uten resultat. BH-en var allerede løsnet, det hadde han sørget for. Han løftet den opp, over hodet hennes. Hun knep øynene hardere sammen i det han tok tak. Det gjorde vondt. Uvirkelig vondt! Trusa ble revet av. Nå hadde hun ingenting. Hun kjempet fremdeles. Han reiste seg igjen. Han gikk lenger nedover kroppen hennes, og fikk hjelp av de to andre til å tvinge bena hennes fra hverandre. Hun forsøkte å skrike igjen, nyttesløst. Det føltes som om det aldri skulle ta slutt!

Han reiste seg, hun var lettet. Det varte ikke. Før hun visste ordet av det satt en av de andre guttene overskrevs oppå henne. Hun hadde lyst til å gi opp, samtidig som hun instinktivt kjempet videre.

Da de var ferdige lot de henne i fred. Hun lå der. Underlivet verket, men hun klarte ikke å røre seg. Hun bare lå der i den myke sanden alene. Hun ønsket bare å dø. Hun ba om å få dø. Solen hadde sunket helt ned, og mørket hadde senket seg.

Ett år siden i dag. Bølgene lekte om anklene hennes. Arrene hun hadde fått rundt håndleddene etter tråden de var bundet med var nesten ikke synlige lenger. Hun hadde aldri fortalt en levende sjel hva som skjedde den kvelden. Den hemmeligheten var mellom henne og de fire guttene. Hun visste nå hva de het alle fire, heldigvis møtte hun aldri noen av dem. De hadde dratt til vært sitt det siste året, ingen av dem var lenger her i byen. Lyden av barnegråt brøt gjennom tankene hennes. Hun smilte for seg selv og skikket ned på den lille skapningen hun hadde i hendene. Hun løftet jenta opp mot skulderen og rugget forsiktig til hun sluttet å gråte. Ingen av dem skulle noen gang få vite at en av dem hadde en datter, de skulle ikke få ta fra henne mer. Datteren var hennes, og ingen andres.

   Ph/ Anita

Til leseren: Jeg vil bare beklage om det er skrivefeil jeg har oversett. Jeg er også flink til å glemme småord om jeg er ufokusert, så om noe mangler, ville jeg blitt glad om du sa i fra, slik at jeg kan rette det opp.

-Nina

'Allo 'allo!

Heisan!
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her.... Tralala!
Vel, jeg kan i det minste si at jeg har mine unskyldninger! Men, de er lange, så vi tar kortversjonen; Jeg går altså siste året i grunnskolen, hvilket vil si at de siste ukene har vært ekstra pes med innleveringer og tentamner. Neste tirsdag og onsdag er jeg så heldig å ha eksamen i norsk, så nå skriver jeg for harde livet!

Neste onsdag har jeg forresten også opptaksprøve til videregående, så jeg må ha en solodans klar til det.

   (Bilde fra sist gang jeg danset solo, UKM i januar. Ph/ Hanna LF)

Siden sist har jeg forresten vært på båttur sammen med Anette og Anita, vi var på en holme her i nærheten og tok masse bilder.
Hadde tenkt til å legge ved et av de bildene, men de er selvfølgelig (typisk nok) ikke på denne pc'en.

Skal prøve å få postet en novelle i løpet av dagen, holder på med den akkurat nå, får se om det blir noe av den til slutt!

Enn så lenge, Nina.