Slik føler jeg meg egentlig nå. Den solskinnsfølelsen. Så, når jeg føler meg slik er det beste som finnes å sette på denne sangen, og bare hoppedanse rundt som en galning.
Husker du første skoledag? Den dagen du maste på foreldrene dine, redd for at du skulle komme for sent. Skolesekken på ryggen, og klær du ikke fikk lov til å skitne til. Sommerfuglene i magen ertet hverandre og ble villere og villere, og det føltes som om verden bølget litt under føttene der du gikk.
Jeg har ikke forandret meg så mye. Det er jeg som må stå opp tidlig, men redd for å ikke rekke bussen, selv om jeg er tidlig ute. Tenk om bussen gikk tidlig i dag? Tenk om den ikke kommer? Når jeg endelig kom meg på skolen, så var det spørsmål om hvor jeg skulle. Hadde jeg gått rett? Tenk om jeg var gått til feil rom! Sommerfuglene i magen knuffet, og lot det krible enda mer. Når vi ble ropt opp i klassene oppdaget jeg at jeg ikke kjente noen. Jeg hadde sett noen av jentene før, men ellers var det bare masse fremmede mennesker. Jeg hadde lyst til å rette på smykket, det hang sikkert skjevt. Og om ikke det hang skjevt, så hadde sikkert toppen hektet seg opp i noe, slik at jeg så helt rar ut. Altså, ett eller annet måtte være feil. Plutselig var skoene to nummer for store, og buksa for liten. Håret var for langt, og magen for stor. Selvtilliten som gjennom hele sommeren var blitt stadig sterkere var som blåst bort av vinden. Helt lost. Bena føltes som gele under meg, og det var ikke lett å gå.
Den følelsen ga seg heldigvis relativt kjapt. Tenk, det er nå snart tre uker siden jeg begynte, og jeg stortrives. Jeg gleder meg til å stå opp om morgenen, fordi jeg vet jeg går til et sted hvor jeg er ønsket. Jeg går til et sted der det er helt greit at jeg er meg, og bare meg.
18. august møtte jeg opp for første dag på danselinja. Vi er 13 jenter, og en gutt. Sammen med oss har vi en herlig dramagjeng, så vi har som regel noe å finne på. Enten det er å kle oss ut som pirater på aktivitetsdagen, eller om det er å sitte på en benk i Drammen å synge sangen fra koret, høyt (og ja, folk stirret på oss). Det innebærer også å måtte være ute av døra klokken 06:30 om morgenen, og hvis jeg er heldig, være hjemme igjen mellom 17:00 og 17:30. Så kommer leksene oppå det hele.
Men, nå sporer jeg helt av her. Hittil har hver eneste skoledag vært toppers, selvfølgelig har jeg hatt nedturer og skuffelser som de fleste andre, men alt i alt, supre dager!
