En gang, for veldig lenge siden, var det en bøtte. Å nei da du, det var ingen alminnelig bøtte, det var en rød vaskebøtte. Men denne stakkers bøtten, den ble stuet inn i bunnen av et skap, og glemt helt bort. Det gikk en evighet, før plutselig en dag…
Fikk bøtta besøk! Hybelen fikk nemlig besøk av to jenter. Den ene var skrekkelig høy (hele 1.62, eller noe sånt), og den andre sto i alle fall stolt, med sine 1.56. De lette vel og lenge, før de fant denne ensomme vaskebøtta, og bestemte seg umiddelbart for å ta den i bruk.
Og slik gikk det til, at Christina fikk ren hybel. Jeg og Sigrid gikk amok med hver vår vaskeklut, støvsuger og musikk. Prosjekt hybelvårrengjøring var i gang.
Her har Sigrid funnet veien opp på kjøkkenbenken, og tar livet av den ene hybelkaninkolonien.
Forresten, Chris, beklager at vi tok livet av alle dyrene dine. Vi så du hadde tatt godt vare på hybelkaninene, latt dem bli både store og tjukke, men vi bestemte oss for å gjøre kort prosess både oppå skapet, bak sofaen, og under senga.
Og, når vi først hadde endevendt hele stedet, fant vi ut at en ommøblering hadde gjort seg. Sterke som vi er flyttet vi senga tvers over rommet, og satte skrivepulten inn i et hjørne, og vips. Plutselig fant vi ut at hybelen var jo ganske stor!
Det å sende Sigrid alene til Torget Vest var dog en interessant greie. Men, hun fant frem, og kom seg til og med til magasinet også! Hun gikk amok, og kjøpte ikke bare vaskekluter og kostebrett, men også en duk, et bilde og en blomst. (Blomsten var av slaget selv ikke Christina kan ta livet av.)
Her har Sigrid lagt seg, etter mange timers rydding og vasking. Da måtte jeg jo selvfølgelig ta frem kameraet.
Så kom øyeblikket vi alle hadde ventet på. Vaskebøtta var dessverre satt inn i skapet igjen, støvsugeren gitt tilbake til naboen, og hybelkaninene døde.
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Chris hadde ikke ord når hun kom hjem, og så hva vi hadde gjort.
Vi er helt normale, sånn, om du lurte.
Så overlot jeg kameraet til Sigrid, noe som i grunnen funket ganske bra det også, eller hva?
Dette var lørdagen, i korte trekk. Søndag reiste jeg og Chris til Mjøndalen, og så på Løvenes Konge 2. Det var kjempekult.
Vår Nora var kjempeflink i rollen som Zira!
Og på toget hjem til Kongsberg, ble jeg paparazzi… Igjen.
Og så til slutt, bare fordi jeg er så flink til å legge ut bilder av andre, skal dere få et av meg også.
Så får jeg håpe det ikke blir så lenge til neste gang jeg poster, har planer om flere innlegg, men det er bare det å ha tid til å skrive dem.
Og sånn forresten, jeg skal danse solo på fylkesmønstringen i UKM i år, jeg gleder meg!
Fikk bøtta besøk! Hybelen fikk nemlig besøk av to jenter. Den ene var skrekkelig høy (hele 1.62, eller noe sånt), og den andre sto i alle fall stolt, med sine 1.56. De lette vel og lenge, før de fant denne ensomme vaskebøtta, og bestemte seg umiddelbart for å ta den i bruk.
Og slik gikk det til, at Christina fikk ren hybel. Jeg og Sigrid gikk amok med hver vår vaskeklut, støvsuger og musikk. Prosjekt hybelvårrengjøring var i gang.
Her har Sigrid funnet veien opp på kjøkkenbenken, og tar livet av den ene hybelkaninkolonien.
Forresten, Chris, beklager at vi tok livet av alle dyrene dine. Vi så du hadde tatt godt vare på hybelkaninene, latt dem bli både store og tjukke, men vi bestemte oss for å gjøre kort prosess både oppå skapet, bak sofaen, og under senga.
Og, når vi først hadde endevendt hele stedet, fant vi ut at en ommøblering hadde gjort seg. Sterke som vi er flyttet vi senga tvers over rommet, og satte skrivepulten inn i et hjørne, og vips. Plutselig fant vi ut at hybelen var jo ganske stor!
Det å sende Sigrid alene til Torget Vest var dog en interessant greie. Men, hun fant frem, og kom seg til og med til magasinet også! Hun gikk amok, og kjøpte ikke bare vaskekluter og kostebrett, men også en duk, et bilde og en blomst. (Blomsten var av slaget selv ikke Christina kan ta livet av.)
Her har Sigrid lagt seg, etter mange timers rydding og vasking. Da måtte jeg jo selvfølgelig ta frem kameraet.
Så kom øyeblikket vi alle hadde ventet på. Vaskebøtta var dessverre satt inn i skapet igjen, støvsugeren gitt tilbake til naboen, og hybelkaninene døde.
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Chris hadde ikke ord når hun kom hjem, og så hva vi hadde gjort.
Vi er helt normale, sånn, om du lurte.
Så overlot jeg kameraet til Sigrid, noe som i grunnen funket ganske bra det også, eller hva?
Dette var lørdagen, i korte trekk. Søndag reiste jeg og Chris til Mjøndalen, og så på Løvenes Konge 2. Det var kjempekult.
Vår Nora var kjempeflink i rollen som Zira!
Og på toget hjem til Kongsberg, ble jeg paparazzi… Igjen.
Og så til slutt, bare fordi jeg er så flink til å legge ut bilder av andre, skal dere få et av meg også.
Så får jeg håpe det ikke blir så lenge til neste gang jeg poster, har planer om flere innlegg, men det er bare det å ha tid til å skrive dem.
Og sånn forresten, jeg skal danse solo på fylkesmønstringen i UKM i år, jeg gleder meg!
