torsdag 26. april 2012

Hva gjorde jeg galt?

Where did I go wrong?
I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up
With you all night
Had I known
How to save a life







































Noen ganger lurer jeg sånn på hva jeg har gjort galt. Det virker nemlig som om jeg har gjort noe utrolig fælt, noe fryktelig, noe avskyelig, men jeg finner ikke ut av hva jeg har gjort. Det må være utrolig fælt, ettersom det virker som om dere ikke er glad i meg lenger, samtidig som det må være litt flaut, ettersom ingen vil si meg hva som er galt. Jeg må ha gjort noe så unevnelig, ettersom dere nesten ikke ser på meg lenger. Er dere redd? Redd for at jeg skal møte blikket deres, og for at øynene som møter deres ikke er de samme som før? Redd for at de skal stikke, redd for at de skal gjøre noe fælt med dere?

På den ene siden, så føler jeg meg skikkelig utakknemlig 'se-på-meg-så-synd-det-er-i-meg'. Jeg føler at jeg klager og sutrer over noe som er kjempeteit, en bagatell, noe som jeg ikke burde ofre en eneste tanke. Samtidig så klarer ikke jeg å jage følelsene på dør, de er der, uansett hvor mye jeg skulle ønske de ikke var der. Alle de følelsene som gir meg vondt i magen, og tårer i øynene.

På den annen side, så blir jeg nesten litt sint. Jeg mener, jeg vet at jeg ville ha gjort det stikk motsatte, jeg skjønner ikke hvordan dere klarer å holde på slik som dere gjør, og bare gå rett forbi meg slik. Det virker nesten som om dere bare har latet som hele veien, men det vil jeg ikke tro. Jeg vil ikke tro noe så vondt om dere, jeg håper vel innerst inne at det virkelig ikke er slik, at det bare er jeg som misforstår. Samtidig, det er enkelte ting som ikke kan misforstås, og det er fornuften min kjempeflink til å minne meg på.

Aller helst skulle jeg ønske at dere bare ville prate med meg. Spørre hvordan det går, gi meg en klem, og si at alt kommer til å ordne seg. Jeg tror ikke jeg trenger at det skal være sant en gang, bare dere virkelig mener det. Jeg skulle ønske dere ville fortelle meg hva jeg har gjort galt, hvorfor dere plutselig har skiftet retning. Tror dere jeg har valgt dette? Tror dere at jeg ville ha gjort det slik, om jeg hadde fått velge selv?

Edit; Dette innlegget er skrevet mest for å få frem hvordan jeg for øyeblikket føler meg. Hvem tingene i innlegget er rettet mot varierer omtrent fra setning til setning, og det er ment som en tankevekker, ikke noe noen skal ta seg nær av.

3 kommentarer:

  1. Jeg er ikke alltid så flink med oppmuntringer, men jeg vil bare si at om du trenger, så har jeg alltid en klem og en oppriktig "det blir bra, bare vent" kommentar på lur.
    Jeg er glad i deg.
    Og forresten så var det bildet av deg bare helt nydelig.
    <3

    SvarSlett
  2. åååh jeg bare rister på hodet, jeg elsker slike bloggere som deg. som kan ta tak i indre tanker å få det så godt frem. bra skrevet! og så fikk jeg seff lyst å gi deg en stor klem ut ifra det du skriver! (thanxForUrComnt) :D ha en kjempefin helg a!

    SvarSlett
  3. Jeg vil bare gi deg en stor klem. Jeg skjønner litt hvordan du føler deg. Jeg er kjempeglad i deg og jeg vil ikke at du skal ha det vondt. Da får bare jeg vondt også. Jeg har lyst til å filleriste de som gjør deg vondt, mildt sagt :P Men alt i alt, kjempegodt skrevet og jeg er utrolig utrolig glad i deg <3
    Savner deg!

    SvarSlett