Nerver

Er jeg sær om jeg har litt lyst til å skrike nå?

I morgen, klokken 18:00 begynner forestilling nummer 2 av 4 på Ringerike Kultursenter, hvor fylkesmønstringen i UKM avholdes i år. Jeg er fremdeles så smått i sjokk over at jeg i det hele tatt kom videre fra lokalmønstringen, og begynner nå å få små sommerfugler som danser rundt i magen. Jeg er skråsikker på at når jeg våkner i morgen tidlig kommer de til å økt såpass i hyperaktivitet at de burde hatt diagnosen ADHD.

Det er litt merkelig. Før, altså før jeg begynte på videregående blir vel riktig å si, var jeg nesten aldri nervøs. Første gangen jeg for alvor var skikkelig nervøs var opptaksprøven, for så muntlig eksamen noen dager senere. Så roet det seg, jeg sto foran omtrent 1000 mennesker på KRIK Arena i sommer, og delte et bibelvers noen en gang delte med meg ('La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet troskap og renhet.' 1. Tim 4:12).

Så, jeg begynner å bli rimelig nervøs for morgendagen nå, tanker om at jeg ikke er flink nok surrer rundt i hodet, og jeg er egentlig litt redd for å tabbe meg ut fullstendig på scenen. Koreografien er vel moderne/jazz... -ish, noe som er litt festlig, ettersom jeg egentlig ikke har danset noen av dansestilene før jeg begynte på danselinja i høst. Jeg danser til 'Safe and Sound' av Taylor Swift ft. Civil Wars (toppen av innlegget), og sliter fremdeles med å huske min egen koreografi.

Menmen, jeg får ikke gjort noe mer med saken nå egentlig, må prøve å senke skuldrene, og håpe ting går greit. Og gjør jeg feil, ja da gjør jeg vel det da, det er jo ingen i publikum som kan koreografien i alle fall.