Dance, as though no one is watching you

Det å danse, er en fantastisk følelse. Det er ubeskrivelig, det finnes knapt noe i verden som er bedre. Den dagen jeg ikke danser, er den dagen jeg er død.

Tidenes julegave

I klassen vår har vi julekalender. Den fungerer slik at alle i klassen har skrevet noe fint til hverandre som læreren har skrevet inn på kort, så får noen kort hver dag. For noen dager siden var det min tur til å få kort, og der sto det så mye fint! jeg begynte å gråte av alt det fine min herlig dans/drama klasse hadde skrevet.

" Du ser andre i klassen og er veldig omsorgsfull, smart og sterk, utrolig hyggelig, flink i alt, intelligent og ei smart jente, god, snill og søt, hjelpsom, nydelig, fantastisk, snill og kunnskapsrik, klok, forståelsesfull, skoleflink. Du ser det beste i alle, er fornuftig, smart og bestemt, flink til å danse, kjempesøt, en god venn. De er ei fantastisk jente, klassens helt, snill, rettferdig. Jeg digger deg! Du er supersøt, den gløggeste i klassen, med det største hjertet. Du er herlig, du fortjener alt godt i verden =)"

Dere, jeg er glad i dere!

"Broken"

                                           

"'Cause I'm broken when I'm open

And I don't feel like I'm strong enough

'Cause I'm broken when I'm lonesome

And I don't feel right when you're gone away

You're gone away"

Barn som er vant til...

Barn som er vant til kritikk, de lærer å fordømme.

Barn som er vant til fiendtlighet, de lærer å sloss.

Barn som er vant til frykt, de lærer å være engstelig.

Barn som er vant til medlidenhet, de lærer å synes synd på seg selv.
Barn som er vant til å bli ledd av, de lærer å være sjenert.

Barn som er vant til sjalusi, de lærer å misunne.

Barn som er vant til skam, de lærer å føle seg skyldig.

Barn som er vant til oppmuntring, de lærer å ha tillit.

Barn som er vant til toleranse, de lærer å være tålmodig.

Barn som er vant til ros, lærer å sette pris på.

Barn som er vant til aksept, de lærer å elske.

Barn som er vant til å bli godkjent, de lærer å være glad i seg selv.

Barn som er vant til å bli anerkjent, de lærer at de er bra å ha mål.

Barn som er vant til å dele, de lærer å være generøse.

Barn som er vant til ærlighet, de lærer å snakke sant.

Barn som er vant til rettferdighet, de lærer å være rettferdige.

Barn som er vant til godhet og omtanke, de lærer å respektere.

Barn som er vant til sikkerhet, de lærer å tro på seg selv og de rundt.

Barn som er vant til vennlighet, de lærer at verden er et fint sted å leve.

Oversatt fritt fra engelsk, etter Dorothy Law Nolte

Tusen takk

Morgenen den attende august satte jeg meg opp i senga 05:45. Følelsene som hev seg rundt inni meg var blandede, på den ene siden var jeg spent. Gledet meg. Overbevist om at det skulle bli tre fantastiske år. Den andre halvdelen av meg var redd. Jeg gruet meg, hadde lyst til å legge meg ned igjen og dra dyna godt over hodet. Bare gjemme meg der til videregående var ferdig.

Jeg gikk opp fra Lierstranda alene, ikke helt sikker på hvor jeg skulle. Men, jeg fant frem til slutt. I aulaen kjente jeg klumpen i magen enda mer enn før. Aller helst ville jeg bare snu i døråpningen, og løpe. Men, det kunne jeg jo ikke. Jeg ble sittende langt fremme, og var glad for at klassen ble ropt opp ganske tidlig.

Klassen vår så ganske normal ut. Vi hadde bertene, de som ikke kan ta noe seriøst, dramaqueens, de som ikke bryr seg, men ingen som så direkte frekk ut. Ved dagens slutt ble jeg sendt hjem med en sekk som veide minst to tonn, og en god del nye bekjentskap.

Det var først etter en ukes tid jeg innså hvor fantastisk hele gjengen var! De som først hadde virket som «sminkedokkene som holder seg for god for oss andre» var kjempekule, de som virket som dramaqueens var noen av de kuleste folkene jeg har møtt, og jo mer jeg pratet med dem, jo sikrere ble jeg på hva jeg kunne se frem mot.

Nå har jeg en stor takk jeg vil gi klassen min. Noen av de mest fantastiske mennesker jeg noen gang har møtt. De har vist meg at jeg er verdt noe jeg óg. De har vist meg at det går an å glede seg til å gå på skolen; hver dag. De har vist meg at det er greit å gråte, for de vil alltid stille opp. De har gitt meg livsglede, noe som er ganske stort.

Jeg har aldri noensinne før gledet meg så mye over skolen. Aldri før har jeg opplevd å så gode venner i nærheten hver dag. Jeg har aldri gruet meg til helgene før, fordi jeg ikke får vært med vennene mine.

Jeg har aldri opplevd forståelse på denne måten.  Folk som dropper parfymen, fordi de vet jeg blir dårlig. Folk som spør om det går bra når jeg stopper for å ta medisin. Folk som ikke mobber meg for at jeg får til ting, men i stedet løfter meg opp, og er vennlige. Aldri før opplevd at det å være bare Nina, det er helt greit.

Så, til hele klassen, alle 29 medelever, tusen takk for at dere er de dere er! For at du, akkurat du, er den du er! Tusen takk, for at du har gjort skolehverdagen til noe jeg kan trives med, ja til og med glede meg til. Du er fantastisk.

Så, tusen, tusen takk.

I et speil, i en gåte.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis,

da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

- 1. kor 13:12

Sunshine!

Slik føler jeg meg egentlig nå. Den solskinnsfølelsen. Så, når jeg føler meg slik er det beste som finnes å sette på denne sangen, og bare hoppedanse rundt som en galning.

Husker du første skoledag? Den dagen du maste på foreldrene dine, redd for at du skulle komme for sent. Skolesekken på ryggen, og klær du ikke fikk lov til å skitne til. Sommerfuglene i magen ertet hverandre og ble villere og villere, og det føltes som om verden bølget litt under føttene der du gikk.

Jeg har ikke forandret meg så mye. Det er jeg som må stå opp tidlig, men redd for å ikke rekke bussen, selv om jeg er tidlig ute. Tenk om bussen gikk tidlig i dag? Tenk om den ikke kommer? Når jeg endelig kom meg på skolen, så var det spørsmål om hvor jeg skulle. Hadde jeg gått rett? Tenk om jeg var gått til feil rom! Sommerfuglene i magen knuffet, og lot det krible enda mer. Når vi ble ropt opp i klassene oppdaget jeg at jeg ikke kjente noen. Jeg hadde sett noen av jentene før, men ellers var det bare masse fremmede mennesker. Jeg hadde lyst til å rette på smykket, det hang sikkert skjevt. Og om ikke det hang skjevt, så hadde sikkert toppen hektet seg opp i noe, slik at jeg så helt rar ut. Altså, ett eller annet måtte være feil. Plutselig var skoene to nummer for store, og buksa for liten. Håret var for langt, og magen for stor. Selvtilliten som gjennom hele sommeren var blitt stadig sterkere var som blåst bort av vinden. Helt lost. Bena føltes som gele under meg, og det var ikke lett å gå.

Den følelsen ga seg heldigvis relativt kjapt. Tenk, det er nå snart tre uker siden jeg begynte, og jeg stortrives. Jeg gleder meg til å stå opp om morgenen, fordi jeg vet jeg går til et sted hvor jeg er ønsket. Jeg går til et sted der det er helt greit at jeg er meg, og bare meg.

18. august møtte jeg opp for første dag på danselinja. Vi er 13 jenter, og en gutt. Sammen med oss har vi en herlig dramagjeng, så vi har som regel noe å finne på. Enten det er å kle oss ut som pirater på aktivitetsdagen, eller om det er å sitte på en benk i Drammen å synge sangen fra koret, høyt (og ja, folk stirret på oss). Det innebærer også å måtte være ute av døra klokken 06:30 om morgenen, og hvis jeg er heldig, være hjemme igjen mellom 17:00 og 17:30. Så kommer leksene oppå det hele.

Men, nå sporer jeg helt av her. Hittil har hver eneste skoledag vært toppers, selvfølgelig har jeg hatt nedturer og skuffelser som de fleste andre, men alt i alt, supre dager!

Å, jeg vil vinne!

Harry Potter, en jeg kjenner akkurat litt for godt. Som de fleste av dere sikkert vet (med mindre dere har vært på Jupiter det siste året) har den aller siste Harry Potter filmen akkurat kommet ut, og i den forbindelse har blogit.no en konkurranse! De deler ut to samlebokser med de 6 første filmene på DVD til to tilfeldige deltakere.

Her finner dere den! Det er veldig enkelt; Skriv et innlegg på bloggen din der du forteller om konkurransen, og legg igjen en link til innlegget ditt som kommentar.

Men, de har også en konkurranse for dere som ikke har blogg; hver dag gir de bort en av  Harry Potter-filmene til en som klarer å svare riktig på et enkelt spørsmål! I dag er spørsmålet: "Hvilken skole går Harry Potter og vennene hans på?"



Jeg har enda ikke sett filmen, men jeg skal få sett den! Men, det blir jo litt trist, at det er slutten? Jeg gråt faktisk når jeg hadde lest ut siste boka, men da kunne jeg jo trøste meg med at det kom flere filmer. Nå derimot.

Jeg husker endaden gangen jeg var 6, og mamma hadde kjøpt den første filmen som akkurat var kommet ut. Hun og pappa bestemte at jeg skulle få se den. Jeg fikk se litt hver kveld i en uke, og forelsket meg i den! Etter å ha sett den var jeg jo nødt til å lese bøkene! Det gikk ikke lenge før jeg kunne hele filmen på rams, og når 2'ern kom, lærte jeg den og fort utenat. Jeg var helt vill etter Harry Potter. Jeg var overlykkelig da jeg fikk se 3'ern på kino når vi var på besøk i Bergen, det var konge!

Med andre ord, jeg har vært hekta på Harry Potter i mange år, og kan bøkene omtrent utenat! Jeg har falt ut
av tellinga når det gjelder hvor mange ganger jeg har lest bøkene og sett filmene.

Forresten, mens jeg har din oppmerksomhet! På Galtvortskolen kan du lage deg en elev på Galtvort, og være med på rollespill, det er kjempegøy! Håper vi treffes der!

-9na

"La din vilje skje"

Herre, du som kjenner meg
Lær meg be min bønn til deg
Uten mange fine ord
Med min tvil og med min tro
Kommer jeg til deg

La din vilje skje
På jorden som i himmelen
La ordet ditt få vise meg
Den rette vei

Herre, du som kjenner meg
La meg hvile trygt hos deg
I din varme, lune favn
Med min glede, mine savn
Kommer jeg til deg

La din vilje skje

På jorden som i himmelen

La ordet ditt få vise meg

Den rette vei

Herre, du som kjenner meg

Lær meg be din bønn til deg

Teksten er skrevet av Karin Okkenhaug Seim, melodien av Øystein D. Haare og Christer Slaaen.

Den er å finne på KRIK plata; "I alt", som er å få kjøpt her. 

Denne teksten skal få tale for seg selv, uten mine tolkninger og meninger.

Apropo ny header!

Nå kom jeg på noe det er på tide jeg sier;
Tusen takk for den nydelige headeren Iselin!

Jeg har nemlig lenge tenkt på å lage meg en ny header, en som var litt mer sommerlig, og som ble litt lysere. Men, mangel på tid, krefter og kreativitet har hindret meg gang på gang, så derfor fant Iselin ut at hun skulle lage til meg!

Slik så den gamle ut, jeg synes nemlig at den ble litt mørk! Akkurat nå vil jeg ha ting litt lyse, gjerne litt smilende, slik at det kan lyse opp en ellers grå hverdag!

Her har vi jo da den nye, me like.

Men, kanskje du lurer på hvem Iselin er? Vel, hun er "søstra" mi, vi er veldig gode venner med litt for mye tilfelles. Om jeg er lei meg trenger jeg ikke å si noe, hun foratår. Iselin, du er fantastisk!